Hepp. Jeg heter Jon Trygve og jeg spiller for det meste saksofon, men later av og til som jeg kan spille perkusjon og dasker på orgel med jevne mellomrom. Har spilt musikk siden jeg fikk servert en blokkfløyte tidlig på 90-tallet, som senere ble byttet ut med saksofon når instrumenter skulle deles ut til aspirantene i Vennesla musikkorps. Det skal sies at jeg egentlig ville spille trommer, men er godt fornøyd med valget de voksne tok på mine vegne en høstdag i ’94.
Spilte i utgangspunktet klassisk sax. Det gikk for det meste i franske saksofonkonserter, sonater osv. Fin musikk forsåvidt, men uhorvelid rigide og begrensede rammer for utfoldelse. I dag er jeg veldig glad for at en veldig god venn av meg (takker og bukker, Gunvald) kjørte meg opp på jazz når jeg gikk på videregående hvorpå jeg, til min hovedinstrumenslærer store frustrasjon, valgte å rette fokus bort fra å det å detaljkopiere hva andre hadde skrevet ned til fordel for å utfordre min egen kreativitet. Valgte så å ta turen videre til musikkonservatoriet i Kristiansand. Etter tre år med hard indoktrinering i hvordan musikk egentlig skal være (sic) flyttet jeg til Oslo for å prøve lykken, noe som er vanlig praksis blandt musikere med nyervervede offentlige papirer. Prosjektet førte lite med seg. I det hele tatt vurderte jeg i en periode å kutte ut hele spillingen. Om det var fordi jeg ikke klarte å følge de sosiale spillereglene eller om det var manglede musikalske evner som gjorde det aner jeg ikke. Resultatet ble alikevel at jeg innså at jeg måtte reise til et annet sted for å finne gnisten.
Valget ble Bergen, noe jeg i retrospektiv er inderlig glad for. Her kunne alle spille med alle, ingen rynket på nesen om man ikke spilte “rett” skala på en gitt akkord og alle så ut til å ha ett felles primært mål: Å få på god musikk. Det har nesten gått tre år siden jeg kom hit og iløpet av den tiden har jeg fått spille med alt fra hobbymusikere til nasjonale og internasjonale storheter; Alle som en har gitt meg en langt bredere innsikt i både folk og musikk. Det er dette bossafamily handler om: Å kunne samarbeide på tross av banaliteter som status, tidligere meritter eller plassering på skattelistene. Spiller med: Nese Rastafari Community, Jørgen Sandvik bluesband, Combo Candombe, H.P. Gundersens Droneorkester, the Shrine, Tom Tveits og selvfølgelig the Bossafamily.. og litt freelancejobbing her og der.
